Tida var inne for å prøve seg i Heia igjen. Middagen blei unnagjort i heimen og så gikk turen oppover i 5-tia. Det var et helvetes regnvær, men vi satsa på at det kom til å gi seg litt.
Vel oppe på Heia var det i gang med å rigge stengane og mens vi står der, kommer det plutselig en shitload med biler fulle av kids som skal på overnattingstur. Håpet sank hos enkelte, mens andre tok det hele med knusende ro. "De skal bare overnatte på sætra", blei det sagt. Noe som også stemte. Dessuten hadde vi planlagt å prøve et nytt vann!
Regnværet hadde gitt seg og vi la i vei. Etter ca 15. minutters intensiv gange kunne Ricardo melde om vann og etter 50 meter fant vi en sti ned til vannet. Det som møtte oss var et nydelig lite vann!
Et fantastisk lite skogsvann
Mange fine gjemmesteder for ørreten her.
Det var ikke gått mange sekundene fra vi kom ned til de første vaka var observert! Men hva spiser de mon tro? Ricardo og jeg gikk for maur og Thorar gikk for døgnflue eller mygg.
Det skulle ikke mange kasta til før Ricardo hadde kjenning, men ikke noe resultat. Sjøl dreiv jeg å kødda fælt med liner og kasting, men det gikk da greit.
Plutselig forsvant maueren under, og jeg stramma lina. Der satt'en! En fin liten tass på 20 cm blei dratt i land og satt fri igjen. Så jeg fortsatte en stund med svart maur, men ikke noe resultat...
Svensk hjortehårsmaur
Så jeg satte på en Dady Longlegs, den minste jeg har, og ikke før hadde den truffet vanflata så sattt det en ny liten tass på. Denne var mindre, ca 17cm, men som jeg sier; Fisk er Fisk!
Ricardo hala også i land noen ørreter på tørt og en del tryter på nymfe. Samma med Thorar. På meg blei det ikke noe mer denne dagen, da fortommen min fant ut at den skulle tvinne seg så fort jeg tenkte på å legge den ut. Brukte derfor litt tid på å dokumentere kastinga til Thorar.
Stilstudie
Esp1
