Bellyboatgjedde

19.05.2010

Etter at ungene var lagt og vinden hadde løyet, begynte det å rykke i fiskelysta igjen. Lenge siden jeg hadde fått brukt bellyboaten også, så jeg heiv den på taket av bilen og kjørte de 700 meterne til nærmeste gjeddevann.



Kjekt med dedikert fiskebil:)

Vel framme ved vannet fikk jeg lempa belly'n av bilen og gjorde meg klar til å gå ned til vannet. Selvfølgelig kom det en gjeng med polakker som skulle meite etter tryte (les: mat) på det eneste stedet det er egna til å gå ut. Men de ga seg heldigvis etter fem minutter. Tålmodighet er en dyd!
Endelig var stanga rigga, vader og svømmeføtter på plass og jeg rygga meg utover vannet. Prøvde meg på østsida først siden det er lengst unna veien, men det ga ingen fangst og fluevalget var helt bak mål. Jeg har prøvd denne flua et par ganger før, etter tips fra et annet fluehue, men har ikke fått noe annet en trøbbel og tvinna wirefortom. Så også denne gangen. Flua ligger nå i søppelbøtta. Så jeg satte på en sjølbunden kreasjon; rød marabouhale, svart maraboukropp og hvitt revehalehode. Denne var en drøm å kaste, men ga ingen resultater.
Padla meg så over på vestsida av vannet og på andre kastet smalt det på ei gjedde. Gikk på med dødsforakt og rett ned til bånn. Jeg merka at den var klart større en forrige gjedda jeg tok og pulsen var høy. Etter 5 minutter med jag ned mot bånn fikk jeg den opp i belly'n og den målte over 50 cm! Ingen kjempe, men klar forbedring! Åsså på egen flue da gitt! Første gangen det óg! Vekt hadde jeg dessverre glemt...

Fornøyd ja!

Prøvde noen kast til og jaggu gikk det på en til. Dette må jo være en skikkelig rugg, for det rista i stanga og så blei det helt stille. Og når jeg la press på lina så fløtta det seg bare litt. En skikkelig rugg som har lagt seg på bånn tenkte jeg. Men nei da! Det var en liten gjeddepinne som hadde hått kroken gjennom leppa og så satt seg fast i en spirende vannlilje...

Spennende tur var det uansett. Gleder meg til neste gang!!

Esp1